Ikke tomt snakk denne gangen

Troen er forunderlig. Man får en idé, la oss si at man lever i 1986 og tror at alle trenger en Mobiltelefon. Det begynner å komme telefoner med innebygget batteri, og de er ikke stort større enn en vanlig murstein og veier bare 1,5 kg. Koster ikke mer enn drøyt 20.000 kroner heller. Så begynner da noen tokskaller å bable om at dette kan vi tjene penger på. Noen i Norge, noen i Sverige, noen i Finland prøver å lure noen til å satse pengene sine på noe som skal bli stort. “Hei, kom igjen a! Dette tror jeg på!” Noen satser, og ingen store ting skjer. Ikke da.

Dette er tro. Tro er å være så bombesikker på den idéen du har fått, selv om den er helt langt bort i tåkehavet idiotisk. En gründer som sier “Dette har jeg virkelig tro på!” mener ikke at dette kanskje muligens har noe for seg i framtiden. Hun mener bestemt at dette er nødt til å bli suksess, uten tvil.

Dersom noen har en slik tro, er det vanskelig, om ikke helt umulig, å få denne personen på andre tanker.

Slik er min tro.