27 år med Lisa

Må bare fortelle at i går var det nøyaktig 27 år siden jeg fikk en kjæreste for første gang i livet. Og vi er fortsatt kjærester og gift. Det er faktisk ikke helt vanlig, å fortsatt være sammen med den første kjæresten. Og jeg elsker henne fortsatt og tar sikte på at de neste 27 åra blir dobbelt så bra som de første. Rakk ikke å skrive noe om dette i går, for da var vi helt alene hjemme uten et eneste barn. Jentene er jo i USA, og Jonathan var hos besteforeldrene på Mysen.

Ikke tomt snakk denne gangen

Troen er forunderlig. Man får en idé, la oss si at man lever i 1986 og tror at alle trenger en Mobiltelefon. Det begynner å komme telefoner med innebygget batteri, og de er ikke stort større enn en vanlig murstein og veier bare 1,5 kg. Koster ikke mer enn drøyt 20.000 kroner heller. Så begynner da noen tokskaller å bable om at dette kan vi tjene penger på. Noen i Norge, noen i Sverige, noen i Finland prøver å lure noen til å satse pengene sine på noe som skal bli stort. “Hei, kom igjen a! Dette tror jeg på!” Noen satser, og ingen store ting skjer. Ikke da.

Dette er tro. Tro er å være så bombesikker på den idéen du har fått, selv om den er helt langt bort i tåkehavet idiotisk. En gründer som sier “Dette har jeg virkelig tro på!” mener ikke at dette kanskje muligens har noe for seg i framtiden. Hun mener bestemt at dette er nødt til å bli suksess, uten tvil.

Dersom noen har en slik tro, er det vanskelig, om ikke helt umulig, å få denne personen på andre tanker.

Slik er min tro.