Tomt snakk av Google!

Jeg forsøker å legge inn en kommetar på min datters nye blogg som hun skal skrive når hun reiser til USA. Når jeg ønsker å tilkjennegi hvem jeg er velger jeg Google-konto. Og Google ber meg logge på, enda jeg allerede er det. Dette gjentar seg gang på gang. Hva skjer???? Så henviser jeg til en åpen ID og oppgir min bloggadresse (denne bloggen), og blir nektet adgang likevel.

Så da blir det ingen kommentar!

Har vært innom bloggen til boka David Åleskjær og har lest litt i boka hans der. Anbefales!

http://jesusveien.blogspot.com/

Tanken er tom

Når det blir for mye tomt snakk, eller skal vi si dumt, da blir tanken til slutt tom. Og livet blir tomt også. Men er det mulig at tanken kan bli helt tom? Hva skjer med hjernen dersom det ikke er innhold i tanken? Da er da vel ikke mulig å ikke tenke i det hele tatt? Nei, tanken blir nok aldri tom før på den aller siste tanken er tenkt og man ånder ut.

Tenker jeg!

27 år med Lisa

Må bare fortelle at i går var det nøyaktig 27 år siden jeg fikk en kjæreste for første gang i livet. Og vi er fortsatt kjærester og gift. Det er faktisk ikke helt vanlig, å fortsatt være sammen med den første kjæresten. Og jeg elsker henne fortsatt og tar sikte på at de neste 27 åra blir dobbelt så bra som de første. Rakk ikke å skrive noe om dette i går, for da var vi helt alene hjemme uten et eneste barn. Jentene er jo i USA, og Jonathan var hos besteforeldrene på Mysen.

Ikke tomt snakk denne gangen

Troen er forunderlig. Man får en idé, la oss si at man lever i 1986 og tror at alle trenger en Mobiltelefon. Det begynner å komme telefoner med innebygget batteri, og de er ikke stort større enn en vanlig murstein og veier bare 1,5 kg. Koster ikke mer enn drøyt 20.000 kroner heller. Så begynner da noen tokskaller å bable om at dette kan vi tjene penger på. Noen i Norge, noen i Sverige, noen i Finland prøver å lure noen til å satse pengene sine på noe som skal bli stort. “Hei, kom igjen a! Dette tror jeg på!” Noen satser, og ingen store ting skjer. Ikke da.

Dette er tro. Tro er å være så bombesikker på den idéen du har fått, selv om den er helt langt bort i tåkehavet idiotisk. En gründer som sier “Dette har jeg virkelig tro på!” mener ikke at dette kanskje muligens har noe for seg i framtiden. Hun mener bestemt at dette er nødt til å bli suksess, uten tvil.

Dersom noen har en slik tro, er det vanskelig, om ikke helt umulig, å få denne personen på andre tanker.

Slik er min tro.

I dag skrev jeg en liten hilsen på Facebook til en kompis jeg ikke har sett på lenge. Det jeg skrev passer faktisk på denne bloggen, se bare:

Hyggelig at du setter pris på alle hyggelige hilsener du fikk på onsdag! Synes du skal være tilfreds en stund til, derfor kommer det en gratulasjon til om et lite øyeblikk. Skal bare skrive noen ord først. Uten mening, selvsagt, man kan jo ikke ta den helt ut for de man ikke omgåes så ofte lenger (for ikke å si aldri).... Men likevel, noen setninger blir det likevel ut av alt det tomme snakket. Det er vel sånn det ofte blir, man snakker om vær og vind når man treffer noen man ikke har sett på en stund. Apropos været: Det er faktisk -2 her i dag, fantastisk deilig med litt hard og tørr bakke. Har blitt skikkelig lei søle og dritt. Gratulerer med dagen!

Og så et lite bibelvers for anledningen:

Kan en vis mann svare slik ut i luften og blåse seg opp med tomt snakk, forsvare sin sak med gagnløs tale, med ord som ikke duger?

Jobs bok 15, 2-3

Som dere alle kanskje har oppdaget, blir det ikke annet enn tomt snakk på denne siden. Heldigvis er det ikke mye tomt sankk, bare noe nå og da. Og som skriften sier:

Alt strev fører vinning med seg, men tomt snakk gir bare tap.

Salomos ordspråk 14, 23

Så da er det best å holde det tomme snakket på et minimum. Men strev, det er det hvertfall nok av.